BØLGEENERGI

Denne teknologien er fra 1978, da en enkel bølgepumpe ble testet.

Da bølgepumper beveger seg i forhold til et referansepunkt må de monteres i en rigg, som på bildet, eller alternativt med anker i bunnen.

Plattformen på bildet flyter på komprimert luft, med støtte i hvert hjørne.

Et firma i USA, Float.inc har denne type plattformer som forretningside.

Når bølgene treffer riggen vil noen bølgepumper være i bølgedal og noen på bølgetopp, og bølgepumpene vil da pumpe vann til en tank. Vannet kan settes under trykk, ved bruk av luft, og tappes gjennom en turbin med generator som produserer strøm.

Bølgepumper genererer høyt trykk, og teknologien ble demonstrert av Torger Tveter utenfor Kristiansand, rundt 2000-års skiftet.

Alternativet til bølgepumper er Wells-turbin, som Kverner demonstrert på Tofteskallen i Øygarden kommune, utenfor Bergen.

I dag har Rosenberg Verft i Stavanger planer om å sette vindturbiner på denne type plattformer, som da kan bli hybride vind- og bølgekraftverk.

Etter et avisinnlegg i Sunnmørsposten på 80-tallet ble jeg kontaktet av Ulstein Verft som ville finne ut mer om teknologien. Idar Ulstein var en industrileder som prøvde ut mange forskjellige teknologier, og det var trolig etter initiativ fra han at jeg fikk besøk. Dette var nok det nærmeste jeg kom realisering, selv om Norge hadde et bølgekraftprogram på den tiden, med et budsjett på 40 millioner. Tilsvarende rundt 200 mil. i 2020 kr. Et vesentlig beløp, som etter min mening ble rotet bort av universitetsmiljøet ved NTNU på en teknologi(Kilerennen) som i ettertid har vist seg å være av de dårligste.

Danmark hadde et bølgekraftprogram fra 1997-2001, hvor Wave Dragon ble vinner. Dette bølgekraftverket ble bygget i skala 1 : 4,5 og testet ved Nisum Bredning. Danskene laget nettsiden waveenergy. dk og bølgekraftorganisasjonen deres er fortsatt aktiv i 2020.

Teknologien med bølgepumper ble forlatt i 2002, da jeg søkte patent på et anlegg av typen «oppskylling».

Det danske Wave Dragon er det mest kjente bølgekraftverket av denne type. Kaplan-turbin er brukt for å utnytte energien, men denne har liten virkningsgrad ved lave og varierende trykk.

Det ble derfor søkt patent på en alternativ turbin i 2005.

Patent: No 322956 viser denne turbinen. Den er forbedret flere ganger og det 4. patentet er en motor, som blir til turbin ved å ta bort tilbakeslagsventilene.

Patent 345283, «Sentermatet rotormotor», vil derfor bli benyttet i denne type bølgekraftverk.

Piloten på bildet ble laget i 2005, og professor Alf Reidar Sandstad ved NTNU i Trondheim kalte opplegget med å teste denne i bølgebassenget, som ledd i opplæringen, en inner-10er. Han sluttet sommeren 2005, og etterfølgeren var ikke interessert.

En nettside ble laget i 2006: oceanwaveandwindenergy.com som fortsatt er aktiv.

Det ble også laget en nettside for Ocean Wave and Wind Energy i 2014: owwe.net som var aktiv til 2018.

Nedenfor er varianter av bølgekraftverk i kategorien «oppskylling»

Bølgekraftverk av typen «oppskylling» kan kombineres med vindturbiner, da dimensjonene er store og stabiliteten god..

Det er blitt mange varianter av kombinerte vind og bølgekraftverk.

På en konferanse om bølgeenergi på Madeira i 2011 i regi av WavEC, som er en EU organisasjon, var det et innslag om algedyrking. Tanken om å kombinere algedyrking og oppdrett med energiopptak fra vind og bølger ble født.

Det ble sendt CAPEX og OPEX til TIP Ocean av bølgekraftverket i 2016. Med oppfølging i 2019. Dette er også en EU organisasjon.

Design: No 85800 fra 2017

Det er denne varianten det er jobbet mest med de siste årene. Beskyttet av design: No 86253 fra 2018.

Havmerden består av 13 enkelt merder, omkranset av et bølgekraftverk av typen oppskylling. Merden i midten er tiltenkt avlusing. 2 patenter: NO 344482 og NO 345376 hører til havmerden, og har med trenging av fisk å gjøre.

Figur 1 viser bølgekraftverket når det er små bølger. Figur 2 viser når bølgene er større Vannet skyller inn i bassenget D, rampe B med flottør C stenger inne vannet. Vannet tappes gjennom en turbin.

Turbinen er laget for bølgekraftverk av typen «oppskylling», og er beskyttet av patent NO 345283

En variant fra desember 2021. Rundingen til høyre viser en turbin beregnet på bølgekraftverk av typen «oppskylling», og har patent nr. NO 345283