HAVMERD

I Norge er vi i gang med «havmerder», hvor Salmar og Nordlaks er aktive aktører.

Jostein Albert til Nordlaks er starten på noe som kan bli en ny stor industri, og havmerden som bildet viser kan være en optimal løsning, hvor fiskeoppdrett kombineres med energiopptak fra vind og bølger.

Vindturbiner som er beregnet på havet har passert 10 MW, og dersom havmerden skal tilpasses disse vindturbinene blir sidene rundt 300 m.

Hvor mye vindturbinene da vil skjerme for hverandre er uklart, men kanskje en reduksjon på 10% i energiproduksjon er realistisk.

Sidene i havmerden blir et bølgekraftverk av typen «oppskylling», som er designet for å samle vann til et basseng.

Turbin og generator i hvert hjørne av konstruksjonen gjør bølgene om til strøm.

Samlet total effekt kan bli rundt 60 MW fra vind og bølger, dersom vindturbiner på 14 MW brukes.

Havmerd med vind- og bølgekraft

Havmerd med energiopptak fra vind og bølger. Design No 86253.

Havmerden består av 13 enkeltmerder, hvor sidene på enkeltmerden blir ca 60 m når totallengden er 300 m

Merden i midten er beregnet på avlusing.

Da fisken må kunne flyttes fra merd til merd, og til sist lastes i båt, er det behov for et effektivt trengesystem.

2 patenter: NO 344482 og NO 345376 er teknologi for trenging av fisk.

Åpen trengeanordning, som også kan senkes til bunnen for å trenge fisk til overflaten.

Ved bunnen lukkes da trengeanordningen, og heves til overflaten med wire i hvert hjørne.

Lukket trengeanordning.

Det er valgfritt om fisken skal trenges til overflaten, eller mot bunnen.

Dersom fisken trenges mot bunnen er det rør fra merd til merd, hvor fisken kan svømme. Rørene stenges/åpnes etter ønske.

Økonomi i «Havmerd med vind- og bølgeenergi»
Total investering 3,0 mrd.
Oppdrett sin del 60 %
ENERGI
1200 mil.
Avdragstid 20 år
Rentefot 12 %
Avdrag 6,00E+07 kr/år
Renter 7,20E+07 kr/år
CAPEX 132 mil.
Effekt vind og bølger 40 MW
Årstimer 8760 timer
Utnyttelsesgrad 50 %
Energi pr. år 175200000 kWh
Driftsutgifter 10 øre/kWh
OPEX 17520000 kr/år
CAPEX + OPEX 1,50E+08 kr/år
El-sertifikater 25 øre/kWh
LCOE 60 øre/kWh
Effekt pr. m bølgefront 60000 W pr. m 60 kW pr. m
Lengde bølgekraftverk 200 m
Effekt bølgekraftverk 12000000 W 12 MW
Strømpris Nord Pool 1,4 kr/kWh
Fortjeneste på strøm 0,80 kr/kWh
Fortjeneste før skatt 140 mil.
Avskrivning over 10 år 120 mil.
Skatteprosent 22 %
Skatt 4 mil.
Overskudd etter skatt 136 mil.
Avkastning på
kapitalen
11 %

Investering merd 1800 mil.
Lengde enkeltmerd 60 m
Pi 3,14159265
60 grader 1,04719755 radianer
Areal enkeltmerd 1559 kvm
Dybde enkeltmerd 50 m
Volum enkeltmerd 77942 qm
Antall enkeltmerder 12 stk.
Volum havmerd 935307 qm 1 mil. qm
Bimasse pr. qm 25 kg
Biomasse totalt 23383 tonn
Driftsutgifter pr. kg 50 kr
Salgspris pr. kg 70 kr
Foringstid 1 år
Inntekter pr. år 1637 mil.
Årlige avdrag 90 mil.
Årlige renter 108 mil.
CAPEX 198 mil.
OPEX 1169 mil.
CAPEX + OPEX 1367 mil.
Overskudd før skatt 270 mil.
Skatt m/grunnrente 62 %
Avskrivningstid 10 år
Årlige avskrivninger 180 mil.
Skattbar inntekt 90 mil.
Skatt 56 mil.
Overskudd etter skatt 214 mil.
Avkastning på kapitalen 12 %

El-sertifikater, som koster oss strømkunder 5 øre/kWh, brukes som støtte på 25 øre/kWh til utbygger.

Denne ordningen har tilført Nord Pool 26 TWh fra 2012 til 2021, og er en god måte å finansiere ny fornybar energiutbygging på.

Siste variant har fått navnet: OMEF40MW(Ocean Multiuse for Energy and Food)

Den blå rundingen til høyre viser 1 av 3 turbiner for bølgeenergi. Turbinen er laget for bølgekraftverk av typen «oppskylling» og er beskyttet av patent NO 345283

Kombinasjonen havmerd og bølgekraftverk har gjensidig nytte av hverandre, ved at bølgekraftverk av typen «oppskylling» blir effektive med størrelsen. Deling av CAPEX gir lav LCOE for strømmen. Havmerden får nytte av bølgekraftverket ved beskyttelse mot bølgene ned til rundt 30 m, og fisken får friskt vann når vannet fra bølgekraftverket renner ut i merdene.

Mer fornybar energi er det viktigste tiltaket i klimakampen, og med LCOE under 40 øre/kWh dersom vi kombinerer havoppdrett med energiopptak betyr det ny industri. I starten er stålkonstruksjoner det mest naturlige, da det finnes mye erfaring å bygge på. Senere kan også betong være aktuelt, da det bygges flåter i betong til oppdrettsnæringen i dag.

Når jordoverflaten er mer enn 70% hav, betyr det at de store energimengdene finnes på havet. Norge har forutsetningene som trengs for å bygge opp en ny industri på dette området, ved at vi har kapital, teknologi, kompetanse, arbeidskraft og erfaring innen havoppdrett.