METANOL

Metanol kan være et godt alternativ til diesel for å få reelle reduksjoner i CO2-utslippene.

Hydrogen og ammoniakk har begge sikkerhetsutfordringer som kan begrense bruken, og dersom vi satser på kompliserte alternativer får vi ikke bremset global oppvarming nok til å hindre havet i å stige 1 m innen 2100, slik forskningen antyder.

Selv om metanol ikke fjerner CO2-utslippene helt, kan metanol redusere utslippen opp mot 80% i forhold til dagens utslipp.

Hadde markedet for metanol vært større kunne Statkraft produsert store mengder i 2020, ved å produsere når prisen er under 20 øre/kWh f. eks.

Stena Line bruker metanol på noen av skipene sine allerede, og har flere i bestilling.

Metanol har halve energiinnholdet til diesel, men tankkapasitet er ikke et stort problem i handelsflåten.

Metanol produseres ved å lage syntesegass av 0,2 kg hydrogen og 1,4 kg CO2, som gir 1 liter metanol.

Med 15 kWh energi til 1 liter, og strømpris på 20 øre/kWh, blir LCOE rundt kr 3,-/liter. Forutsatt at CO2-avgiften dekker utgiftene til å fange CO2.

Metanol er i praksis gjenbruk av CO2 og fanger vi CO2-utslippene fra industri og skipsfart kan mange dieselbiler forsvinne fra veiene.

Patent NO 345283 «Sentermatet rotormotor» kan være en motor som bruker metanol som drivstoff.

Metanol og luft i en blanding fra 6-36% tilføres senter av huset. Ved å antenne gassen lages et trykk som driver rotor. Motoren bruker 2 skovler som lager moment fra trykkåpningen til gul sperre hvor gassen slipper ut. Skovlene legger seg langs svinghjulet forbi gul sperre før de åpnes på nytt.