METANOL

Metanol kan være et godt alternativ til diesel for å få reelle reduksjoner i CO2-utslippene.

Hydrogen og ammoniakk har begge sikkerhetsutfordringer som kan begrense bruken, og dersom vi satser på kompliserte alternativer får vi ikke bremset global oppvarming nok til å hindre havet i å stige 1 m innen 2100, slik forskningen antyder.

Selv om metanol ikke fjerner CO2-utslippene helt, kan metanol redusere utslippen opp mot 80% i forhold til dagens utslipp.

Hadde markedet for metanol vært større kunne Statkraft produsert store mengder i 2020, ved å produsere når prisen er under 20 øre/kWh f. eks.

Stena Line bruker metanol på noen av skipene sine allerede, og har flere i bestilling.

Metanol har halve energiinnholdet til diesel, men tankkapasitet er ikke et stort problem i handelsflåten.

Metanol produseres ved å lage syntesegass av 0,2 kg hydrogen og 1,4 kg CO2, som gir 1 liter metanol.

Med 15 kWh energi til 1 liter, og strømpris på 20 øre/kWh, blir LCOE rundt kr 3,-/liter. Forutsatt at CO2-avgiften dekker utgiftene til å fange CO2.

Metanol er i praksis gjenbruk av CO2 og fanger vi CO2-utslippene fra industri og skipsfart kan mange dieselbiler forsvinne fra veiene.

Patent NO 345283 «Sentermatet rotormotor» kan være en motor som bruker metanol som drivstoff.

Hus
Rotor
Metanol motor

Metanol og luft i en blanding fra 6-36% tilføres senter av huset. Ved å antenne gassen lages et trykk som driver rotor. Motoren bruker 2 skovler som lager moment fra trykkåpningen til gul sperre hvor gassen slipper ut. Skovlene legger seg langs svinghjulet forbi gul sperre før de åpnes på nytt.