OMEA40MW

Ocean Multi-use Energy and Aquaculture with capacity of 40 MW

Wave energy can be harvested by the technology of overtopping, and the water is collected between the red and the green cages.

The blue spot at each corner are turbines, changing the water flow to electricity.

By using 3 wind turbines of 8 MW the total effect can reach 40 MW from waves and wind.

13 cages for aquaculture can have a total of 15000 tons of salmon, if the construction is 300 m between the wind turbines.  

The text below in Norwegian is an application to the government to find out if hybrid technology can be tested at Utsira Nord.

Utsira Nord is a site for floating wind turbines, and open for application 1th of September 2023.

My hope was that a pilot of OMEA40MW could be tested.  

Between 17th of April and 1th of June questions was permitted. 

Det kongelige olje og energidepartement
Akersgata 59
Postboks 8148 Dep.
0033 Oslo

Søknad om tildeling av et prosjektområde i Utsira Nord.
(Ønsker svar på spørsmål før endelig søknad blir utarbeidet.)

Søker: HaNiHa AS
Organisasjonsnummer: 927142384
Gjerdsbakkvegen 53, 6065 Ulsteinvik

Kontaktperson: Ånund Ottesen. Eier og eneste aksjonær. Tlf. 93623395 og e-post:
aanundo@gmail.com

Det vises til Olje og energidepartementets utlysning av konkurranse om tildeling av prosjektområde i
Utsira Nord 29.03.2023.

HaNiHa AS søker herved om tildeling prosjektområde i Utsira Nord i den prioriterte rekkefølge:
1 Prosjektområde 1
2 Prosjektområde 2
3 Prosjektområde 3

Da søknaden dreier seg om en pilot hvor oppdrett og energi samarbeider for å redusere LCOE, ønsker
jeg å få en avklaring rundt hybride løsninger før mer arbeid blir lagt i prosessen.
EU jobber med anlegg under definisjonen «Multi-use», for på den måten å redusere LCOE.
Har Norge planer av typen «Multi-use», som i dette tilfellet er en hybrid av «Havmerd med vind- og
bølgekraft»?
Vi har erfaring innen havoppdrett, hvor Jostein Albert til Nordlaks er en type merd som kan
kombineres med energiopptak.
Den er 400 m lang og 60 m bred, og vindturbiner på dekket burde være en mulighet.
Store havmerder kan i tillegg designes som bølgekraftverk, av typen «oppskylling».
Dersom hybride anlegg kan tillates på Utsira Nord er planen å samarbeide med selskaper innen
energi og oppdrett.
Fortjenesten på oppdrett er så god at den kan forsvare 50-60% av CAPEX, og er hovedgrunnen til at
LCOE kommer under 60 øre/kWh.
Nettsiden https://www.innovako.no/havmerd viser teknologi og regneark.
24.04.2023 var det et innslag i Dagsrevyen hvor Jonas Gahr Støre undertegnet energisamarbeid med
EU om byggingen av 30 GW innen 2040.
Dersom enkeltstående vindturbiner av typen Hywind skal benyttes er det snakk om store areal for å
få plassert rundt 2500 vindturbiner.
«Havmerd med vind- og bølgekraft» vil legge beslag på en korridor, f. eks. i ytterkant av Norskerenna,
for å skaffe tilsvarende energi.
Et svar på e-post fra Equinor i 2022 antyder at LCOE på 60 øre/kWh ikke er urealistisk.
“Havmerd med vind- og bølgekraft» blir for tiden promotert på nettsiden til Climate Connect Earth
under: category-energy-wind energy.

Vedlegg 4
3.1 Kostnadsnivå 2030
Havmerd med vind- og bølgekraft
500 MW på Utsira Nord vil si 10 hybride anlegg av typen
OMEF40MW
Regnearket bruker samme avdragstid og rentefot som Wikipedia når
de sammenligner LCOE for forskjellige energikilder.
Effekt pr. konstruksjon 5,00E+07 W 50 MW
Total effekt 5,00E+08 W 500 MW
Pris pr. konstruksjon 3,00E+09 kr 3 mrd.
Med Jostein Albert til 800 mil. som utgangspunkt er prisen pr. OMEF50MW estimert til 3 mrd.
Antall OMEF50 MW 10 stk
Total investering 3,00E+10 kr 30 mrd.
Del av CAPEX som belastes oppdrett 60 %
Investering energi 1,20E+10 kr 12 mrd.
3 vindturbiner på 12 MW = 36 MW + Bølgekraft på 14 MW
Utnyttelsesgrad 50 %
Årstimer 8760 timer
Årlig energiproduksjon 2,19E+12 Wh 2 TWh
Avdragstid 25 år
Rentefot 12 %
Årlige avdrag 4,80E+08 kr 0,5 mrd.
Årlige renter 7,20E+08 kr 0,7 mrd.
CAPEX 1,20E+09 kr 1,2 mrd.
Energiproduksjon i kWh pr. år 2,19E+09 kWh
OPEX 0,1 kr
LCOE 0,65 kr/kWh

3.2 Innovasjon og teknologiutvikling
En pilot av hybrid teknologi for å redusere LCOE er innovasjon og teknologiutvikling i praksis.

3.3 Gjennomføringsevne
Gjennomføringsevnen forutsetter risikovillig kapital, kompetanse og arbeidskraft, og for HaNiHa sin
del betyr det samarbeid med selskaper innen energi og oppdrett.
HaNiHa AS sitt bidrag er patentrettigheter.
HaNiHa AS ønsker avklarende svar på om hybride løsninger er innenfor eller utenfor mandatet til
konkurransen?
Jeg tror egentlig at hybride løsninger faller utenfor mandatet, da politikerne ikke har hatt denne
muligheten i tankene.
Som medlem av Arbeiderpartiet tillater jeg meg å komme med en politisk betraktning:
Da Jonas Gahr Støre holt taler på NTNU i Trondheim og Ålesund i 2017, sa han: «dersom jeg blir
statsminister skal arbeidet med «Havrommet» ledes fra statsministerens kontor».
Kanskje det å utlyse denne konkurransen var det han mente, men jeg hadde håpet på et initiativ av
typen Arbeiderpartiet viste den gang Equinor ble opprettet.
Arbeiderpartiet har tradisjon for å bruke offentlig kapital for å skape industri, og har en annen
grunnholdning enn Høyre som bruker skattelette.
Hvorfor følger ikke dagens Arbeiderparti ideologien til politikerne på 70-tallet, da Equinor ble
opprettet?
Norges geotekniske institutt frarådet staten å lete etter olje på norsk sokkel, da geologene mente det
ikke var olje. Amerikanske oljeinteresser tok sjansen og det samme gjorde ledelsen i Arbeiderpartiet. I
dag takker vi for statlig innsats i utbyggingen av både vannkraft og olje.
Det er mye som tyder på at sjømat og fornybar energi er industrier staten burde engasjere seg i for å
skaffe inntekter, men nå nøyer vi oss med å skattlegge sjømat med 57% og håper privat kapital tar
ansvar og skaffer oss 130 TWh mer energi.

3.4 Bærekraft
Hybride løsningen som kombinerer oppdrett og energiopptak fra vind og bølger har potensialet i seg
til å skaffe oss billig mat og energi.
Når bølgene utnyttes skjer det langs en «bølgefront», som i praksis vil si at anleggene bør ligge på en
rekke et godt stykke fra land.
Den mest fornuftige plasseringen kan derfor være en korridor, ca 3 km bred, i ytterkant av
Norskerenna. Da realistisk energiopptak fra 3 vindturbiner og 1 bølgekraftverk er ca 50 MW, er det
snakk om 10 stk. OMEF50MW på en strekning rundt 10 km.
Teknologien medfører derfor mindre bruk av areal på havet, sammenlignet med enkeltstående
vindturbinparker av typen Hywind.
En korridor i Norskerenna på 3 km vil trolig også være til mindre plage for fiskeriene.
I korridoren får fisken et friområde, som kan være et gode for fiskebestanden.
Slammet fra oppdrettsmerdene vil spre seg over et stort område når dybden er 500 m i et område
med mye strøm, og miljøbelastningen blir redusert.
Er det planer for å utrede korridorer, med bredde rundt 3 km, som alternativ til arealer for
enkeltstående vindturbiner?

3.5 Ringverknad
Dersom piloten viser at hybride løsninger gir lavest LCOE, kan teknologien føre til arbeidsplasser i en
ny industri.

For HaNiHa AS
Ånund Ottesen