PATENTER

HANIHA AS ble stiftet 3.4.2021, på 250-års dagen til Hans Nielsen Hauge.

Målet for selskapet er å selge rettigheter til patenter og design, registrert i INNOVAKO.

1 år etter, 03.04.2022, blir PATENTER tema på nettsiden innovako.no

Samlet oversikt over patenter og design

Patenter og design som det betales avgifter for i 2022

Er det et marked for patenter?

Perioden med patentsøknader startet i 1971(Katamaranskroget), og ble avsluttet i 2021 med «Rotormotoren».

Jeg er 74 år, og erfaringene mine som oppfinner kan være til nytte for andre, så derfor tema PATENTER.

Det er til ettertanke at samfunnet lager et utall av ordninger som skal oppfordre til «innovasjon», men som oppfinner gjennom 50 år, med 11 patenter og 6 design, er det blitt 0 kr i pengestøtte.

Har derimot betalt flere 10-tals 1000 i skatter og avgifter relatert til oppfinnervirksomheten.

Beundrer derfor USA, som har en annen tilnærming enn Norge på dette området.

«The wave energy prize» konkurransen i 2016 er USA sin måte å fremme innovasjon på, hvor alle kan komme med ideene sine.

I Norge er systemet at politikerne bestemmer at NTNU skal utvikle bølgeenergi, og politikerne bevilger 200 mil.(som er dagens verdi på de 40 mil. som ble bevilget til bølgekraftprogrammet i 1982).

Vi har ikke lykkes med bølgeenergi, hverken i USA eller i Norge, og forklaringen kan være at kravet til kapital er langt større enn det politikerne tror.

Sannsynligheten for å lykkes er størst dersom pengene brukes som i USA.

OMEF40MW(Ocean Multiuse, Energy and Food) illustrerer problemet. Det er snakk om investeringer på mer enn 2 mrd. for bare ett anlegg, og økonomene krever garantier, som er umulig å gi på piloter.

Det blir en «Høna og egget» problemstilling, og resultatet er at vi får ikke utnyttet bølgene på havet.

Vinneren av bølgekraftprogrammet i Danmark fra 1997-2001, Wave Dragon, gikk i en felle ved å lage en pilot i størrelse 1 : 4,5. Denne ble testet i Nissum Bredning(Limfjorden), men i Limfjorden er lite bølger, og økonomene mistet interessen da den produserte bar noen få kW.

Wave Dragon har ikke klart å skaffe kapital til fullskala utbygging, og grunnen kan være at økonomer ikke forstår at effekten er opphøyd i 4. fra modell til fullskala.

Normalt bruker en skalamodell 1 : 20 i bølgebassenget ved NTNU, som betyr at 100 W er 16 MW når vi skal ut på havet med et virkelig anlegg. Den manglende forståelsen og kravet til bevis stopper pengestrømmen.

Den økonomiske tankegangen til Høyre illustrerer en annen side av problemet, og det kan se ut til at Arbeiderpartiet har mye av det samme tankesettet.

Mange sier Høyre og Arbeiderpartiet er blitt ganske like, og grunnen er kanskje at samfunnet ledes i større og større grad av økonomer.

Økonomene har tatt plassen til teknologene, og gir seg utslag i uttalelser som denne fra Erna Solberg:

«Vi skal gi skattelette til bedriftene for at de skal ha mer penger til innovasjon»

I klartekst betyr det at bare bedrifter i skatteposisjon skal drive med innovasjon i stort omfang.

Bak tankegangen ligger regelen om at «1 kr spart er 1 kr tjent».

Pengebingen på 13000 mrd. skal helst ikke brukes.

Resultatet er at statsbudsjettet opererer med et utall av poster som kan dokumentere stor innovasjonskraft i samfunnet, men nøster vi i realitetene bevilges det 20 mrd. til oljeleting og 2 mrd. til innovasjon som skal bringe oss over i «Det grønne skiftet».

Konklusjonen er at Greta Thunberg har mye rett når hun snakker om «Bla,bla,bla».

Det kan se ut som Arbeiderpartiet også har lagt seg på Høyre sin linje, og favoriserer oljerelatert pengebruk.

CCS er et eksempel på dette, hvor Norge mener oljevirksomheten kan bli miljøvennlig dersom CO2 lagres i havbunnen.

Problemet er at de høye kostnadene ønsker bare Norge å ta.

Tyskland har mer tro på å bruke CO2 for å lage syntetisk drivstoff, hvor «metanol» er et eksempel.

0,2 kg hydrogen og 1,4 kg CO2 gir 1 liter metanol.

15 kWh fornybar energi gir med andre ord 1 liter metanol.

Rett nok er energiinnholdet i metanol bare halvparten av diesel.

OMEF40MW er en teknologi som skaffer strøm med LCOE på 40 øre/kWh, og på havet er det nok energi.

Med andre ord koster 1 liter metanol kr 6,-, dersom CO2-avgiften skaffer gratis CO2 til metanolfabrikkene.

Jonas Gard Støre snakket mye om Havrommet i opposisjon, og dersom han fikk tilgang til regjeringskontorene skulle arbeidet med Havrommet ledes fra statsministerens kontor.

Nå har Arbeiderpartiet statsministeren, men har Havrommet fått en plass på kontoret?

Jeg er usikker, for da Jonas Gahr Støre fikk bruke hele «Debatten» i NRK ble ikke «Havrommet» nevnt, og han avsluttet med at «solenergi» også er en mulighet i Norge.

OMEF40MW er et teknologisk svar på Havrommet, og brevet under ble sendt til Arbeiderpartiet sin stortingsgruppe, 22.03.2022, i håp om at konkrete teknologiske løsninger blir vurdert av ledelsen.

Fikk tilbakemelding fra stortingsgruppen 04.04.2022 med link til Havforskningsinstituttet, som skriver at deres kompetanse er innen biologi, og mener SINTEF er et bedre sted for teknologi. Med andre ord parkert på Havforskningsinstituttet, så det var den hjelpen.

Patent NO 345283, «Sentermatet rotormotor», er også ny teknologi med relevans til det «Grønne skiftet». Håpet er at motoren har bedre virkningsgrad enn dagens motorer, og at den kan bruke metanol.

Har derfor kontaktet Wartsila for å få deres vurdering av patentet, men pr. 28.03.2022 savner jeg fortsatt en vurdering fra et fagmiljø.

Patent NO 344901(Foilmotoren) er et 3. patent relatert til det «Grønne skiftet», da patentet beskriver hvordan bølgene kan brukes til fremdrift av skip.

Planen er å bruke tiden frem til sommeren 2023 for å finne bedrifter som er interessert i de forskjellige patentene.

Så får en gjøre opp status og finne ut hva som skal skje videre.