TRO
HANIHA AS ble stiftet 3.4.2021, som er 250-års fødselsdagen til Hans Nielsen Hauge.
Mottoet til vekkelsesbevegelsen han startet i 1796 var «Ånd og hånd», og er resultatet av en åndelig opplevelse av typen Paulus hadde på vei til Damaskus.
Hans Nielsen Hauge fikk bare holde på i 8 år, og han ble fengslet 11 ganger.
Den siste gangen, i 1804, ble til et fengselsopphold på 10 år før han ble dømt til å betale en bot.
Historikerne har i ettertid regnet seg frem til at over 7000 mennesker kan takke Hauge for sitt livsopphold på 1800-talet.
På sin vandring i landet så han etter talenter som kunne skape arbeidsplasser, og ved å mobilisere «Vennene», som de selv kalte bevegelsen, ble kapital samlet og bedrifter startet.
Forkynnelse av Guds ord og bedriftsetablering gikk hånd i hånd.
Kristentroen Hans Nielsen Hauge praktiserte hadde mer fokus på gjerningene enn det jeg opplever i det kristne fellesskapet i dagens Norge.
I dag kan så godt som alle lese Bibelen, og når mange leser, i tro, er det lettere å finne en felles holdning på spørsmålene kristne er uenige om.
I dagens Norge er det mange som vakler i troen, da bildene som brukes i Bibelen ikke blir forstått.
Jorden ble skapt på 7 dager er et eksempel, men Bibelen sier også at 1 dag for Gud er som 1000 år for mennesker. Albert Einstein sin relativitetsteori sier noe til ettertanke, og kan bety at vår tidsregning ikke er konstant, og kan også være en faktor når vi skal forstå skapelsesberetningen i Bibelen.
Tiden kan illustreres ved å bruke 2 biler på en motorvei, og det er umulig å beregne farten på egen bil ved å se på bilen ved siden av. Det er lysets hastighet som er konstanten i Einstein sine ligninger, og vi er nok mange som sliter med å forstå relativitetsteorien.
Som ingeniør er det vanskeligere for meg å tro at universet ble skapt av «ingen ting», enn å tro at det er en «intelligens» bak.
Bibelen forteller om «undere» som også er vanskelig å tro på, men kanskje har vi et under i vår tid, som vi heller ikke tror på.
«Likkledet i Torino» kan være dette underet, da vitenskapen sier at C14-dateringen er sannheten, men er den det?
Er ikke steinstøv på Likkledet, av samme type kleberstein som finnes i Jerusalem, et like solid bevis?
Den samme vitenskapen har gitt opp arbeidet med å finne en fornuftig forklaring på hvordan bildet ble til, og C14-datering er bare en av mange «beviser» når vi studerer «Likkledet». Bibelen sier at Jesus var den 1. som stod opp fra det døde, men Bibelen sier også at mange, av de som tror på Jesus, skal stå opp. 1. Korinter, k 15, v 51-52 bruker ordene «i hast, i ein augneblink», og er det ikke nettopp det vitenskapsfolkene er kommet til som den mest fornuftige forklaringen på bildet? Et svimerke, skapt av energiutstråling?
Bibelen sier at slik ville Gud at skaperverket skulle være: Matteus, 11,25: «Eg lovar deg, Far, Herre over himmel og jord, fordi du har løynt dette for vise og vituge, men openberra det for umyndige».
Jordkloden beskrives som en perle når den betraktes av astronauter fra verdensrommet.
En perle i galakser av ild og stein, og vi mennesker kommer neppe til å fatte hva som ligger i begrepene «evighet» og «uendelighet», som også er den røde tråden i Bibelen: «Evig liv».
Vår tid har likhetstrekk med tiden da Jesus levde, ved at profetiene om Messias gikk i oppfyllelse den gang. I dag er det profetiene om endetiden som går i oppfyllelse, men det opptar oss lite.
Johannes Åpenbaring k13,v15-17 sier: «15: Det fekk makt til å blåsa liv i bildet av dyret, så det jamvel kunne tale, og til å drepe alle som ikkje ville tilbe bildet av dyret 16: Det syter for at alle, små og store, rike og fattige, frie og træler, får eit merke på høgre handa eller i panna. 17: Og ingen kan kjøpa eller selja utan å ha dette merket: namnet på dyret eller det talet som svarar til namnet»
Er det TV og mikrobrikker det skrives om?
Ordtaket: «Gi folket mat og sirkus», stemmer godt med livet på jorden.
Slik ville det også være i endetiden, og Bibelen bruker: «det store frafallet», hvor troen på en skaper av himmel og jord blir sett på som «eventyr». Troen var sterkere i Norge på 1800-tallet, hvor Iver Thoresen kan være et godt eksempel på troslivet i hverdagen. Han var seilskuteskipper på New Fundland, og var hjemme i Ålesund av og til. Han ble kapteinen på «Brudeegget» til Ole Brude, som krysset Atlanterhavet i 1904. Da de overlevde den verste av mange stormer formet Iver Thoresen en liten andakt: «I livets land det gryr en dag foruten ende. Den sol som er der skinner på alle frelste ned. Den sol hvis svake avglans her nede kun vi kjenner. Det er Gud«, Herrens åsyn, hvis smil er kjærlighet» Da jeg las boken om «Brudeegget» ble beundringen av Iver Thoresen så stor at jeg døpte yngste guten Iver.
Hva med jaget etter rikdom og penger i dagens samfunn?
Matteus 13, 22 sier noe om hvordan Jesus ser på penger: «Det som vært sådd mellom klunger, er den som høyrer ordet; men suta for dette livet og den svikefulle rikdommen kjøver ordet, så det ikke ber frukt»
Gud vet at vi trenger mat, hus og klær.
Matteus 6, 33 «Søk fyrst Guds rike og hans rettferd, så skal de få alt det andre attåt».
Hans Nielsen Hauge hadde ånd fremfor hånd, mens Per Sævik, som har hedret Hauge med 12 Hauge-seminar på rad, har modernisert mottoet: «Vi må ha noe å leve av, men også noe å leve for». Han setter «noe å leve av» fremfor «noe å leve for». Koster vi støv av Hauge sitt tankegods, er studier av Bibelen helt sentralt, og rekkefølgen han bruker er kanskje ikke tilfeldig. Mottoet til Per Sævik kunne da bli: «Vi må ha noe å leve for, så får vi noe å leve av».
Det er denne måten å bruke Bibelen på som preger Hauge, og som vi trolig undervurderer når vi analyserer «vennesamfunnet».
Inge Halsteinsen sin sammenligning av dagens Norge i forhold til Hauge sin tid på ett av seminarene er til ettertanke. Både Inge Halsteinsen og Per Sævik sitter i glasshus når de kritiserer toppene i samfunnet, som ikke er fornøyde med en årsinntekt på 10 mil.
Vi er nok mange kristne i dagens Norge som lurer på tolkningen av Jesus sine fortellinger om rikdom. En rik mann gikk sturen bort, da han ikke ville gi bort pengene sine, og Lasarus som fikk det godt etter sin død, der rollene ble byttet om mellom den rike mannen og Lasarus.
Jesus sammenligner en rik manns muligheter for evig liv med en kamels mulighet for å gå gjennom et nåløye.
Håpet er med andre ord «nåde» og «tilgivelse», da det som er umulig for mennesker er mulig for Gud.
Hvor mye må en eie for å kalles rik?
Kanskje er det på dette området Jesus ville kritisert vårt samfunn mest, og «mammon» er ordet Bibelen bruker om penger.
Hauge ble beskylt for å disponere en hemmelig «vennekasse», hvor han hentet penger når en bedrift skulle etableres.
Pengeskrinet var ikke reelt og ble heller ikke funnet. Systemet var trolig slik at Hauge først sådde Guds ord i folk, og når han fant noen han hadde stor tro på kontaktet han «venner» han visste hadde penger, og økonomien ordnet seg på denne måten.
Bedrifter ble det, og ofte på helt andre steder i landet enn hvor vedkommende hadde sin omgangskrets.
Vennesamfunnet var altomfattende, og giftermål ble også brukt for å få helheten Hauge var på jakt etter.
Det er vanskelig å si hvordan Hauge ville møtt vår tid, men Hauge fikk en bibelforståelse etter opplevelsen i 1796 på gården i Tune som fokuserer på gjerninger som frukt av troen.
Jeg hadde håpet at Per Sævik fortsatte med «Haugeseminarene», men i 2022 har det ikke vært seminar.
Patentene på nettsiden er til disposisjon for alle som ønsker å skape arbeidsplasser og velferd etter Hauge sitt motto: «Ånd og hånd».
Etter et brudd i ankelen og gipset fot høsten 2024 har jeg brukt tiden til å oppgradere nettsiden til INNOVAKO, lese bøker og studere Bibelen. Profetiene om endetiden opptar meg, og jeg oppdaget at kapittel 24 hos Matteus, kapittel 13 hos Markus og kapittel 21 hos Lukas gjengir hva Jesus sa om endetiden en gang han gikk ut av Jerusalem.
Norge er i ferd med å bli avkristnet, noe dagens oppslag(20.11.2024) i Dagsrevyen viser, hvor skolene i Trondheim har problem med skolegudstjeneste i Nidarosdomen fordi opplæringsloven presiserer at forkynning av kristendom ikke er lov i norsk skole.